Ny versjon av Jordplan appen (0.9)

Versjon 0.9.0 for både iOS og Android er i skrivende stund på vei ut i henholdsvis AppStore og Google Play. Apple forsinker prosessen noe, vi antar at den vil bli tilgjengelig rundt 20. april. Vi oppfordrer alle til å synkronisere, slik at data kopieres fra telefonen, før de oppgraderer.

Den viktigste nyheten er at du nå kan se gjødselplanen for hver vekst. Du gjør dette ved å trykke på info-knappen etter at du enten har brukt GPSen for å komme til riktig posisjon, eller flytte kartet slik at midpunktet er over det du ønsker informasjon om. På arbeidsoperasjoner og gjødslinger kan du trykke på ny for å få mere detaljert informasjon. Merk at de geometriene du ser på kartet avhenger av den datoen du har valgt i hovedmenyen, som standard er dette dagens dato.

Vi har endret måten vi lagrer bilder på for å unngå problemer på Android med bilder som er større enn en megabyte.

Nyheter fra Jordplan finner du her.

Ny datamaskin eller mobil?

Ved siden av Chrome boksen ligge en iPhone4 for
referanse. På bildet er også strøm, tastatur, mus
og skjerm kablet. Med trådløs tilkobling for alt
unntatt strøm ser det enda bedre ut

Jordplan kan du bruke på det meste av moderne datautstyr. Når det nærmer seg jul og gebursdager kan du finne noen gode ideer til de som bruker Jordplan, i alle prisklasser.

Vår siste anskaffelse er en liten datamaskin som kalles Chrome Box. Google er en stor del av hverdagen til de fleste som bruker datamaskiner. Og de har ikke bare Google søkemotor og Google Chrome nettleser, men de har også Google Chrome operativsystem(OS).

Chrome OS leveres både til Chrome Box, og Chrome Book for de som vil ha en bærbar datamaskin. En maskin med Chrome OS er egnet for alle oppgaver hvor du bruker en nettleser, som avislesning, nettbank, Jordplan og alle andre web tjenester du bruker på nettet.

Vår Chrome Box kostet 1.695 kroner og ble anskaffet for å teste rimelig maskinvare for Jordplan. En Chrome er en datamaskin uten tastatur, mus og skjerm, men med USB porter, HDMI og  DisplayPort for skjermtilkobling. Men datamaskiner er jo mye bedre uten alle kablene, så jeg la derfor til bestillingen en Chromecast plugg til 299 kroner. Chromecast gjør det mulig å sende lyd og bilder fra en nettleser til en skjerm med HDMI inngang.

Her ser du ihvertfall Jordplan i Chrome nettleser som kjører på en Chrome Box med Chrome OS og bruker en 55 tommers Samsung skjerm med Chromecast plugget i HDMI porten.

Funksjonelt er alt på plass, men ønsker du litt mere kraft på prosessoren så finnes det flere alternativer med kraftigere prosessorer og mer hukommelse, enn vår Intel Celeron prosessor, 2GB hukommelse og 16 GB disk. Men mer enn godt nok for din neste Jordplan maskin som står på lageret eller verkstedet og har en stor skjerm på veggen. Boxen har også selvsagt både trådløst og kablet internet tilkobling og Bluetooth.

Skal du gi en Jordplan bruker en gave i den andre enden av prisskalaen kan du ta en titt på den telefonen jeg tok bildet av skjermen med, iPhone 6 Plus. Med en kabel for kobling til TV og en enkel beskyttelse koster 64 GB versjonen 8.350 kroner, og satte med det rekord som den dyreste telefonen jeg har kjøpt til nå.

Nettbrett er fine når de er montert fast i traktoren, men når vi går omkring å jobber er telefonen det beste å bruke for Jordplan appen. Telefoner får plass i skjortelommen, og de kan utstyres med beskyttelse som gjør at de overlever å være med ute. Med GPS og kamera er telefonen et svært nyttig verktøy for registreringer. Nå tar kan du bruke Jordplan appen til:

• Kart som posisjonerer seg etter GPS eller manuellt
• Registrere jordprøver
• Ta bilder
• Registrere arbeidsoperasjoner, vareforbruk, kjøretøy, maskiner og sjåfører

Da er det greit å vite du kan bruke et stort utvalg av telefoner med Jordplan appen. Jordplan lastes ned gratis fra App Store eller Google Play og du logger deg inn med samme brukernavn og passord som på web applikasjonen.

Til høyre en iPhone 4, i midten en Samsung 4 og til venstre iPhone 6 Plus. Og Jordplan appen går like bra på alle.

Markdag om drenering

Torgeir Tajet i et problemområde

23. september var det godt fremmøte hos Ole Tala på Sem i Vestfold da NLR Viken i samarbeid med Ommedal og Sønner arrangerte markdag.

Flere aktuelle problemstillinger ble gjennomgått som avskjæringsgrøfter, dekkmateriale, grøftetetthet og dimensjonering.

Dokumentasjon av grøfter er fortsatt et ukjent område for mange. Entreprenørene legger nå inn data hos hver enkelt bonde i Jordplan, men det er fortsatt få som har tegnet inn gamle grøfter. Å tegne inn de gamle grøftene kan gjøre det enklere for entreprenøren å vite hvordan de nye grøftene bør graves.

Ommedal har mange års erfaring med Rådahlshjul og kjører nå flere hundre tusen meter i året. Han var av de første som så betydningen av GPS-registrering, og legger nå alle jobbene inn i Jordplan.

Dreneringsdokumentasjon i Jordplan gir oppdragsgiveren dokumentasjon som er enkel å vedlikeholde for den enkelte driftsenhetn. Den gir også mulighet til å se på all dreneringen, siden vi har laget en WMS-tjeneste av drenering i Jordplan.  WMS-tjenesten gjør det mulig for landbrukskontoret å se på dokumentasjonen i deres eget kartsystem. Med denne tjenesten får ikke landbrukskontoret innsyn i andre Jordplan-data enn drenering.

Det er interesse hos fylkesmannen for å støtte et prosjekt hvor vi dokumenterer eksisterende drenering i Jordplan. Da får vi samtidig en database over all landbruksdrenering som også kan brukes som underlag når andre skal grave over landbruksjord.

--------

Etter markdagen ble jeg med et par av entreprenørene som var til tilstede og fikk se den første grøfteplogen jeg har sett i Norge i nyere tid, en Inter-Drain grøfteplog på belter. Knut Ekvall i Arne Ekvall har også mange års erfaring med Rådahlshjul, men har i år startet med grøfteplog.

Ekvalls Inter-Drain grøfteplog

Slik ser det ut etter grøfteplogen

Den andre grøfteplogen vi vet om i Norge er hos David Landsverk i Savicon AS

Nytt kart - Moldprosent

Fagdagene Grønn Møteplass på Gjennestad er over. Interessante og hyggelige mennesker traff vi som vanlig. Mulighetene til å lære noe nytt er alltid tilstede på disse arrangementene.

Agronomiprosjektet er et av prosjektene som ble presentert av Kari Bysveen i NLR Viken. På slutten av et interessant innlegg snakket hun om moldinnholdets betydning for jordstrukturen. Det var ikke nytt stoff, for moldinnhold, drenering, vekskifte, pH og enda flere faktorer har betydning for jordas evne til å stå imot kjøreskader. Nytt for meg var det derimot at en moldprosent på 3,6 regnes som en grenseverdi for hva små planterøtter må ha for å kunne vokse godt.

Kari hadde tidligere gått gjennom hvordan de hadde målt pakkingsgraden i jorda med penetrometer på forsøksfetet for å kartlegge tilstanden. Vi har selv gjort forsøk med penetrometer for å se om vi kunne lage jordpakkingskart på en enkel måte, men vi fant ingen god og effektiv metode å samle inn data.

Men siden mold % kan brukes som et uttrykk for faren for at røttene ikke utvikler seg godt nok kunne vi kanskje enkelt lage moldprosent kart fra jordanalyseverdiene? Siden hovedarkitekten til programvaren i Jordplan var tilstede var det kort vei fra ide til utprøving og produksjonsetting. Foredraget var ferdig kl. 15.00, litt kontroll av tilgjengelig data viste at dette var mulig, og i god tid før kl 16.00 var det nye moldprosent kartet på plass i Jordplans geostatistikk. Fos oss på Gjennestad og fra samme tidspunkt tilgjengelig for alle brukere av http://jordplan.no

Geostatistikk for moldprosent

Har du verdier for moldprosent?

I Jordplan må du gjøre feltet for Moldprosent synlig for å se om du har verdier. Klikk på nedoverpil på en av overskriftene i jordprøvetabellen og kryss av for de feltene du vil gjøre synlig.

Idag tar Eurofins å setter både moldprosent og moldklasse på alle prøver. Eldre jordanalyser kan ofte kun ha moldklasse.

Geostatistikk for moldprosent krever at det er  verdier i kolonnen Mold %. Du kan fylle ut manglende verdier ut fra moldklassen. Bruker du verdier for moldprosent fra moldklasse som i bildet til venstre blir kartet ganske bra.

I Jordplan har vi geostatistikk som en generell måte å vise verdier i kartet basert på fargelegging av beregnede verdier ut fra et antall enkeltmålinger. Fargekoden i geostatistikk er rødt for lave verdier og blått for høye verdier. For hver egenskap setter vi derfor opp en tegnforklaring for hva som gir rødt og hva som gir blå verdier.

Bilder i Jordplan-appen

Vårarbeidet legger grunnlaget for hele vekstsesongen. Antallet planter som spirer pr. m² forteller oss hva potensialet er for årets avling. Jordplan er et verktøy der du kan samle informasjon, og enkelt gjøre en vurdering av de data som samles inn. Samtidg som du bruker dine agronomiske kunnskaper.

Hvis vi bare har 60% av det antallet planter vi skulle hatt pr. m², blir avlingen neppe mer enn det du har planter til. Da gjelder det å forstå hva som er årsakene til årets resultat så langt.

Kartleggingen gjøres enkelt med bruk av mobiltelefon og det samme verktøyet som anbefales i VIPS for å vurdere mengden ugras. I VIPS anbefales det å bruke tommestokk eller en ramme. Rammen fungerer bra, fordi det da er enkelt å få samme avstand på alle bildene.

Det er enklere å telle antall kulturplanter, siden det bare er et slag av kulturplanter og et stort antall ugras. På bildet er det brukt en ramme som tilsvarer 1/10 m². Antallet planter du finner innenfor rammen multiplisert med 10 gir antall planter pr m². Med denne rammen går det raskt å telle antall planter på jordet og skrive det inn som en tekst til bildet.

Det går raskt å ta en spasertur over åkeren og ta noen tellinger på epresentative steder, men slik at vi får frem variasjon av betydning. Det beste av alt:  All data blir lagret sikkert i din egen database, og kan hentes frem når du har behov.

Når du har synkronisert mobilen med din Jordplandatabase, kan du klikke på bildet i webversjonen av Jordplan, og du får frem bildet i originaloppløsning og du kan kontrolltelle på et senere tidspunkt.

 For å vurdere resultatet av såingen er det såmengde, tusenkornvekt (TKV) og spireprosent som er grunnlaget for hvilket plantetall du burde ha fått. Hvilket plantetall du burde hatt finner du i dyrkingsrådene fra såkorn leverandøren.

Du ser også hvorfor det er viktig å ta vare på informasjonen som står på merkelappen til såvarene. Hvis værforhold, jordforhold, sådybde, såmengde, sprøyting eller annet ikke kan forklare avviket fra forventningen, må det undersøkes om partiet med såkorn holder hva deklarasjonen sier.

Jordplan-appen er nå i versjon 0.8.3. I denne versjonen er en av de viktigste nyhetene at du ikke behøver ha adgang til Internett for å bruke appen ute på jordet. Kvaliteten på bildene blir veldig god med dagens telefoner. Lagring på telefonen uten å laste opp hvert enkelt bilde over en mobilforbindelse med varierende kvalitet fra jordet sparer dessuten mye tid når du er ute. Har du brukt bildefunksjonen i tidligere versjoner av Jordplan-appen tror vi du vil sette pris på denne forbedringen.

Hvert bilde blir ofte på 3-5 MB, du har derfor stor nytte av en god Internettforbindelse når du skal synkronisere mobilen med din jordplan database. Når du synkroniserer bildene tilbake er det opplastingshastigheten på Internettforbindelsen som bestemmer hvor fort synkroniseringen av bilder skjer. Jordprøver og arbeidsregistreringer er små datamengder som overføres før bildene. Jordplan-appen finnes for Andorid og IOS, er gratis og lastes ned fra  Google Play for Android og fra Appstore for IOS. Appen passer både for mobiltelefoner og nettbrett. næringsdrivende i jord eller skogbruk kan registrere seg som bruker på Jordplan.no hvor du legger inn din egen eiendom, som du synkroniserer til Jordplan-appen.

Vi har tidligere vist eksempler på bruk av bilder i forbindelse med drenering. Ugras kartlegging er et annet område, har du flere gode eksempler på hvordan agronomi bør dokumenteres med bilder ?

Innmåling av grøfter

Er drenering utført av en entreprenør med GPS, og som har en avtale med Jordplan får bonden ferdig dokumentasjon levert av entreprenøren rett i Jordplan. Men hva hvis du graver selv og ikke har anskaffet GPS enda?

 Igår var jeg ute hos en som hadde drenert selv ifjor høst, og med kun noen dager før vår arbeidet starter, var målet å få målt inn grøftene før jordarbeidingen fjerner alle spor etter dreneringen.

Dreneringen var gjort med beltegraver og det var en del stein på noe av arealet, og det var ikke særlig fristende å kjøre over de gjenfyllte grøftene slik vi gjør etter graving med Rådahls hjul.

På onsdag holder jeg kurs for rådgivere i NLR om Jordplan og bruk av GPS, og har en Agleader Compass GPS som jeg vil vise sammen med annet  GPS utstyr. Jordplan selger ikke GPS utstyr, men det er et mål at Jordplan skal kunne motta og levere data til GPS utstyr som brukes i landbruket.

GPS utstyr for traktorer er blant annet laget for å holde styr på hvor redskapen der, og det eneste som er helt sikkert er at redskapen er et annet sted enn der GPS antennen er.

Jeg må derfor stille inn på skjermen hvor vi vil registrere posisjonen i forhold til der hvor antennen står. Løsningen ble derfor en frontmontert lekte med en kort kjetting på enden som fungerte som en markør som jeg lot følge senter av grøften.

En liten tur med målebåndet viste nå at kjettingen på enden av lekten var 2 meter til høyre før antenneposisjonen, og jeg setter da at forskyvningen fra midtlinjen er 2 meter til venstre. Jeg gjorde det først feil, brukte øyemål og anga forskyvningen til gal side. Moralen er klar, nøyaktighet er viktig og tommestokken må brukes.

Testen som viser om du har gjort det riktig er å registrere den samme grøften først fra den ene siden og deretter fra den andre, Da skal linjene komme rett over hverandre.

Med en lekte montert er det enkelt å være sikker på at du følger grøften på riktig side av traktoren til enhver tid.

Ved å kjøre ved siden av grøftene gikk kartleggingen vesentlig raskere. Selv med litt avstand mellom skiftene fikk jeg nok etterhvert gjort unna 20 - 30 da i timen.

Jeg benyttet også anledningen til å ta en del bilder av kummer. Kum som det skulle fylles over er det veldig greit å få et bilde av før de forsvinner. Bildene blir plassert i kartet i Jordplan når vi går gjennom koblinger og angivelse av dimensjoner på rørene i samarbeid med de som har gravd, for den informasjonen var godt gjemt i gjenfyllt grøfter.

 Datafiler eksporteres  fra Agleader skjermen til  en minnepinne, og vi må konvertere .agdata filen til shapefiler før vi leser koordinatene inn i Jordplan og bruker det som tegnegrunnlag.  Det skal legges til egenskaper som dimensjon, materiale, gravemetode og dato, og gjerne navn på den som har itført jobben.

Og her er innmålte grøfter ferdig i Jordplan. Du kan også legge inn bilder av detaljer med kummer og koblinger i riktig posisjon på kartet.

Klikk på bildet for større bilde

Bilde av kum før den graves ned På kartet vises et lite bilde, originalen er bare et klikk unna

Oversikt over leiejord

Nå kan du registrere eiere på de enkelte skiftene i Jordplan. Når man har leiejord er det viktig å ha en oversikt over alle leieforholdene.

Eier er et nytt felt på skifte som du må gjøre synlig før du kan registrere data i feltet. Når du er på Skifte fanen beveger du musen over overskriften på en av kolonnene i Skifte fanen, da ser du en nedoverpil på høyre side av overskriften.

Klikk på nedover pilen og du ser tre valg, du velger Kolonner, og da ser du on oversikt over alle felt på Skifte fanen kryss av for Eier, og du har fått et nytt felt synlig på Skifte fanen.  Bildet til venstre forklarer antagelig bedre enn ord om hva du må gjøre.

Det nye Eier feltet er plassert mellom Navn og Kommune nr. feltet

Varighet av leieavtalene fyller du inn i Fra dato og Til dato feltene. For den jorda du eier selv behøver du ikke fylle ut noen Fra og Til dato, da er skiftene tilgjengjelig uansett hvilket tidsintervall du ser på. Hvis skiftene forandrer arrondering bruker du Fra dato og Til dato oså på dine egene skifter. Da kan du se på hvordan arronderingen endres over tid.

Det nye Eier feltet er et fritekst felt og du kan skrive inntil 64 tegn.

Passer ikke kolonnebredden kan justere bredden på Skifte fanen ved å dra den vertikale delelinjen mot kartbildet til venstre. Du kan også justere bredden på de enkelte kolonner ved å bevege den vertikale delelinjen mellom kolonne overskriftene til høyre eller venstre.

Det vil også komme en rapport som summerer opp arealer pr. eier og gårds og bruksnummer. Denne rapporten vil være det grunnlaget du trenger for å fylle ut arealdelen av produksjonstilskudd søknaden.

Eier på de enkelte skiftene sørger også for at det er enkelt å holde oversikt over grunneiere når det skal innhentes tillatelse hos, når det lages meldinger om lagring og spredning av slam.